Spørsmålsrunde

  • Skrevet: 28.06.2017
  • Klokken: 13:01
  • Kategori: Spørsmål

Heisann! 

Som overskriften lyder så tenkte jeg og kjøre i gang en liten spørsmålsrunde. Da kan dere bli litt bedre kjent med meg. Du kan spørre om alt fra sykdommen til mitt liv ellers. Håper så mange som mulig tar seg tid til å stille meg noen spørsmål. Gleder meg allerede på spørsmålene. Om du ikke vil stille spørsmål med navn, så still gjerne ett anonymt! 


Klem fra Sandra
 

DET ER BARE EN INNVANDRER

Hei igjen. Dette innlegget har jeg ligget og grublet på i hele dag på om jeg skal publisere eller ikke. Men jeg har en stemme og idag velger jeg og bruke den.

I dag når jeg lå å scrollet på mobilen min så kom det opp en nyhet fra NRK. Overskriften lød som følger "Jente (3) i koma med kritiske hodeskader - mor og stefar siktet" Umiddelbart klikket jeg meg inn. Barnet var innlagt på St.Olavs Hospital, sikkert ikke mange metrene unna meg. Derfor traff det meg sikkert litt extra i hjertet idag, somregel når slike ting skjer så er det langt unna og da er det lettere for meg å distansere seg fra saken fordi jeg kan virkelig ikke sitte å tenke på alt som skjer rundt i verden hele dagen. Det ødelegger meg. 

Foreldrene nekter straffskyld, så klart. Første jeg tenkte var herregud, så forferdelig. Hvem kan gjøre noe sånt mot sitt eget kjøtt og blod. Ett lite barn, helt uten noen måte og forsvare seg på. Jeg leste videre og fant ut at omsorgspersonene til jenta og jenta var ikke norske. De var nemlig innvandrere. Slike ting engasjerer meg, for det er da vi virkelig får se netttrollene i kommentarfeltene rundt om. 

Allesammen går til angrep på innvandrere umiddelbart, for en nordmann kan vel ikke gjøre noe sånt mot sitt barn vell? Det har vell ALDRI skjedd før? nei? JO, det har nemlig det. Om det stemmer at foreldrene virkelig har gjort dette skal jeg ikke gå innpå for det er ikke min jobb, det er opptil politiet og finne ut av. Men det er disse menneskene som sitter og kommenterer slike saker som bekymrer meg. Disse er NORSKE, ikke utlendinger, ikke muslimer, ikke innvandrere.

Noen av "gullkornene" jeg har sett idag er så ille som "Barnet er ikke norskt", hva har det og si? Er barnet mindre verdt fordi det ikke er født i Norge? 
 "De er fra Somalia og Etiopia, det er vanlig og gjøre slikt mot barn der" Jeg skjønner at vi har forskjellige kulturer, men jeg nekter og tro at det er vanlig for "utlendinger" og nesten drepe barna sine, "Svartinger gjør ikke noe godt, utrydd allesammen", "Er ikke rart allesammen hater utlendinger". 

Dette er ikke "utlendinger", i denne saken er det snakk om 2 enkelt individer, uansett hudfarge, kultur eller religion så gjør ikke "normale" mennesker sånt. Jeg bare lurer på når denne menneskeheten skal slutte og dra alle under samme FORBANNA kam. 

Tilslutt vil jeg bare avslutte med at jeg håper denne jenta klarer seg, at hun blir frisk og får ett langt og lykkelig liv uten slike fordommer. 

Dagens utblåsning, fra Sandra

 

UKEN SOM GIKK

Hei, da tenkte jeg og skrive ett lite uken som gikk innlegg. Har jo snart vært her en uke nå (i morgen faktisk) så da kan det jo kanskje være litt interessant med ett innlegg med uken som gikk her fra sykehuset.

AKKURAT NÅ:

Akkurat nå sitter jeg i en godstol på rommet mitt og nettshopper. Ingen hemmelighet at når det blir kjedelig så er det fort gjort og brenne av noen kroner her og der. Akkurat nå har jeg faktisk råd til det også og med tanke på alle kiloene jeg har mistet siden forrige sommer, så må jeg ha noen nye sommerklær.

Har faktisk også bestilt meg 3 nye bøker. Har fått helt HEKTA på bøker siden jeg ble innlagt her. Har allerede lest ut boka til Staysman og akkurat nå driver jeg å leser Unni Lindell sin bok "jeg vet hvor du bor".

Staysman sin bok "How to become a (norsk) superkjendis.

Boka jeg holder på med nå. Kjempe spennende og veeeldig forvirrende. 

I dag har vært en litt trist dag for meg, fordi Thomas var her på besøk og jeg er egentlig ikke så veldig glad i besøk når jeg er innlagt fordi jeg vil så veldig gjerne være med hjem igjen. Derfor kom det noen tårer når jeg kom inn på rommet mitt, så da hjelper det alltid med litt nettshopping. 

UKENS HØYDEPUNKT:

Ukens høydepunkt var definitivt og få lillebroren min på besøk her på sykehuset. Han er verdens snilleste lillebror og bryr seg virkelig om folkene rundt seg. Han hadde med en tegning til meg som han hadde tegnet helt selv. På tegningen er det selvfølgelig han & meg <3 Den har jeg liggende fremme sånn at alle som er innom meg ser den, fordi jeg er så stolt over å ha en så fin lillebror. 


 

UKENS MATOPPLEVELSE:

I dag er jo den første dagen jeg får lov og spise ordentlig mat igjen, så all verdens matopplevelser har jeg dessverre ikke hatt denne uka. Men jeg måtte jo faste fra midnatt mandag til undersøkelsene var ferdig på tirsdag. Når jeg var ferdig med undersøkelsene så fikk jeg ikke annet enn kraft, fordi jeg skulle på fler undersøkelser dagen etter. Når disse undersøkelsene var ferdig DA fikk jeg en helt sinnsykt god kyllingsuppe. Riktig nok bittebittesmå biter av kylling, nesten mikroskopiske med ihjelkokt gulrot oppi. DEN VAR GOD DEN, og i hvertfall på det tidspunktet. HAHA. 

UKENS SERIE:

Jeg har faktisk ikke sett så mye serier denne uka. Men det er noe jeg følger med hvis jeg er oppe lengre enn midnatt for da blir det liksom min type sjanger på TVNorge. Da kommer først Castle, CSI, Special victims unit, CSI: NY og tilslutt CSI: Miami. Dette bruker jeg å se på frem til jeg sovner og hvis jeg ikke har sovna når CSI: Miami er ferdi. Da går jeg å legger meg, for da er det nemlig nesten morgen. 

UKENS FOKUS:

Ukens fokus har vært og stille spørsmål til legene og å finne ut mer rundt min sykdom. Jeg har vært fokusert på å høre etter og å lytte på kroppen min. Restutisjon har vært ukens fokus, rett og slett. 

UKENS MUSIKK:

La meg være ung - SERVED
Galway Girl - Ed Sheeran
Golden - Brandon Beal 
Fyfaen - Hkeem 
Wrapped up - Olly Murs

UKENS ANTREKK:


Sjokkert? haha, nei ikke jeg heller. Deilig joggebukse fra Nike. Thrasher genser fra WISH og selvfølgelig sportsbh <3

UKENS IRRITASJONSMOMENT:

At jeg deler toalett, for det virker som den jeg deler med alltid må på do når jeg må på do... hahaha

PLANER FOR DEN NYE UKEN:

Å komme meg hjem. Filme en video til dere over ting som har kommet i posten mens jeg har vært på sykehuset. Bare slappe av, nyte livet og sommeren. 

 

- Sandra 

Jeg fikk igjen masse på skatten

  • Skrevet: 25.06.2017
  • Klokken: 16:37
  • Kategori: Meg

Hei! Som overskriften sier så er jeg en av de som fikk igjen på skatten. Jeg fikk igjen nesten 3000kr, men det er ikke så mye tenker du. Hvorfor da lage denne overskiften? Jo, det skal jeg nå fortelle deg. For jeg har fått igjen så mye mer. Jeg har fått en operasjon GRATIS, operasjonen hvor jeg fjernet deler av tynntarm/tykktarm og jeg lå inne på sykehuset i en uke. GRATIS. Jeg har også en del legetimer, der betaler jeg kun egenandel. Jeg har en del medisiner, der betaler jeg kun egenandel. Jeg har vært noen turer hos tannlegen og siden jeg er under 20år betaler jeg bare noen prosenter. Jeg er nå på min andre sykehusinnleggelse i år, og hva har jeg betalt? INGENTING. Jeg får så mye mat jeg vil, jeg får så mye drikke jeg vil og medisinene kommer på løpende bånd hver morgen og kveld. 




 

Det er grunnen til at jeg fikk igjen masse på skatten, jeg er så glad. Glad hver dag, for at vi i Norge har denne ordningen. Jeg fikk igjen masse på skatten og jeg vet at hvis jeg fortsetter og være så syk som jeg er nå, så vil jeg få igjen mye mer på skatten.

-Sandra

Bildedryss

  • Skrevet: 24.06.2017
  • Klokken: 22:33
  • Kategori: Blogg

Heisann! Dagen idag har jeg vært en tur på midtsommertrav på leangen sammen med Thomas, Stian & Linn-Therese! Kom hjem igjen i 17 tiden tror jeg og da sovnet jeg og våknet igjen i 20 tiden. Tenkte å skrive litt lengre innlegg imorgen når jeg er litt mer opplagt, en sånn dag tar veldig på kroppen! I mellomtiden kan dere kose dere med dette bildedrysset fra året 2017!

Det er selvfølgelig mobilbilder da det er det jeg har tilgjengelig akkurat nå!

Vi blogges imorgen da formen er litt bedre :)

-Sandra

23 PERSONLIGE SPØRSMÅL

  • Skrevet: 23.06.2017
  • Klokken: 19:04
  • Kategori: Meg

Hei! Dere kjenner jo ikke meg så godt enda så jeg tenkte å svare på 23 spørsmål som kanskje er litt personlige i håp om at dere blir bedre kjent med meg. Kanskje visste du noe fra før, men noen svar vil nok overraske deg. 

1. Hvem ut av hvilken som helst person, skulle du ha likt å ha som middagsgjest?

Michelle Obama. Hun virker som en utrolig jordnær og ekte person. Ville gjerne hatt en samtale og delt ett måltid med henne. 

2. Skulle du ønske du var berømt? I så fall på hvilken måte? 

Berømt og berømt. Jeg håper at en dag kanskje bloggen slår igjennom og at folk får opp øynene for sykdommen min. Den er jo forskjellig fra person til person og som noen av dere kanskje vet så har jo vi allerede noen crohns bloggere fra før. Blandt annet Ingridanette.com

3. Pleier du å øve deg på hva du skal si før du ringer noen? I så fall, hvorfor det? 

Ja, er det noen med telefonangst så er det meg. Må gjerne forberede meg en hel dag bare for å bestille en legetime eller lignende, haha. 

4. Hvordan ser din ?perfekte dag? ut? 

En perfekt dag for meg er å våkne og føle meg skikkelig uthvilt. Jeg vil gjerne ha overskudd til å lage en deilig middag, dusje og være ute med venner. Er det noe jeg liker ekstra godt er det å være med min gode venninne Linn-Therese ut på tur med hestene, eller å bli med de på travløp på leangen. Da koser jeg meg. 

 

5. Når sang du for noen sist og når sang du for noen andre? 

Jeg synger ofte i bilen sammen med kjæresten, han synger ikke da. Men jeg liker og tro at jeg er flink til å synge, noe jeg absolutt ikke er. Hahah, hvem synger vel ikke i bilen? 

6. Du er 30 år og har 60 år igjen å leve. Ville du helst beholdt en ung kropp, eller et ungt sinn i dine resterende år?

Dette var ett utrolig vanskelig valg. Kanskje en ung kropp? 

7. Har du en anelse om hvordan livet ditt kommer til å ta slutt? 

Jeg håper jeg kan få sovne stille inn i min egen seng, hjemme. Har ett sterkt ønske om å ikke havne på gamlehjem. Håper jeg ikke blir dement, men dette er vel noe som kan skje. 

8. Nevn tre ting du og din samboer har til felles. 

Jeg bor som mange vet med kjæresten min Thomas, vi er veldig like samtidig utrolig ulike. Noen fellestrekk:

- Vi liker begge to lange bilturer med overgjennomsnittet høy musikk. 
- Vi er begge veldig glade i junkfood. 
- Vi har veldig like meninger når det kommer til det meste.


 

9. Hva er du mest takknemlig for? 

Først og fremst at jeg er født i Norge, tror ikke helt vi skjønner hvor forbanna heldige og bortskjemte vi er med alle systemene rundt oss med sykehus, lege tannlege, skole, barnehage og ikke minst utdanning. Så er jeg takknemlig for alle menneskene rundt meg, hva skulle jeg gjort uten de? De støtter meg hver dag og vet at livet ikke alltid er like enkelt for meg. 

10. Hvis du kunne endret en ting med måten du ble oppdratt på, hva skulle det vært?

At pappa hadde vært mer tilstede, men jeg er utrolig glad i pappa og jeg vet at han har gjort så godt han kan. Pappa har vært langtransportsjåfør så lenge jeg kan huske og da var han ofte ute på veien, og når han og mamma ble skilt flyttet han helt opp til Nord-Norge, så det er ikke ofte vi møtes. Heldigvis har jeg ikke vært helt foruten en mannsperson i livet da mamma har giftet seg med verdens beste stefar. Han er virkelig en av de beste menneskene i livet mitt. Men samtidlig vil jeg takke mamma for at hun aldri ga opp, oppdro to barn helt alene, med ikke all verdens og rutte med. Hun er virkelig helten min. 

11. Fortell livshistorien din i korte trekk. 

Født i Hemne, bodde sammen med mamma, pappa og en ett år mindre lillesøster. Mamma og pappa ble skilt. Jeg, lillesøsteren min og mamma bodde sammen frem til flyttet vi inn hos stefaren min som hadde en sønn fra før som også ett år mindre enn meg. Har spilt håndball i 2/3 år tidligere. 17. September 2010 fikk jeg en lillebror til, som blir snart hele 7år (!!!!). Føles ut som han ble født i går. Gått 1. året på helse og oppvekst og 2. året helsefagarbeider på videregående. Jobbet hele sommerferien i fjor som ferievikar og skulle begynne som lærling 1. September i fjor. Dette gikk ikke så bra, så har levd på AAP fra NAV siden desember 2016. Planen er egentlig at jeg skal begynne som lærling 1. September i år, men det ser ikke akkurat lyst ut akkurat nå. 


lillebroren min, Erlend 

12. Hvis du kunnne ha våknet opp i morgen med en ny evne/kvalitet, hva skulle det vært?

Å kunne fly, det hadde vært herlig. 

13. Hvis du hadde en krystallkule som kunne fortelle deg en sannhet om deg, ditt liv, din fremtid eller hva som helst ? hva skulle du ha likt å vite? 

Jeg ville visst hvordan livet mitt er om 10 år. 

14. Har du en drøm du ikke har turt å følge? I så fall, hvorfor ikke? 

Ikke noe jeg kommer på nå i farten, hvertfall. 

 15. Hva er din største bragd her i livet? 

Føler ikke jeg har gjort noe stort hittil i livet, haha. Litt trist i grunn. 

16. Hva verdsetter du mest i et vennskap?

Gjensidig tillitt, at man stoler på hverandre er utrolig viktig. Og at man respekterer at man er forskjellig. 

17. Hva er ditt beste minne? 

Den gangen jeg var på sommerferie i Danmark med familien og en annen familie vi er mye sammen med. Vi var i Billund på lalandia og København på tivolihotell. Det var virkelig en fin ferie. 

18. Hva er ditt verste minne? 

En gang da jeg var liten og skulle være nede på kaia og følge med på en røde kors øving. Var kanskje 5-6 år(?). Falt utti vannet uten at noen så meg. Ble liggende i på bunnen av vannet til en gutt som er 2 år eldre enn meg så meg og hentet meg opp. Det var virkelig traumatisk. 

19. Hvis du visste at livet ditt ville være over innen et år, hva ville du ha forandret ved måten du lever på? 

Jeg vet ikke. Er ganske fornøyd med livet mitt sånn som det er. Det som jeg vil forandre kan jeg jo ikke, altså sykdommen. Så hvis det hadde gått hadde jeg jo gjerne skulle blitt kvitt den. 

20. Hva betyr vennskap for deg?

Det betyr utrolig mye og vite at du har noen personer og lene deg på i vanskelige stunder. 

21. Hvilken rolle spiller kjærlighet og nærhet i ditt liv?

I og med at jeg har en samboer så vil jeg si at kjærlighet og nærhet spiller en utrolig stor rolle i mitt liv. 

22. Si fem positive kvaliteter ved deg selv. 

- Jeg er sta. 
- Jeg tørr og ha mine egne meninger. 
- Jeg er flink til å lage mat. 
- Jeg er tålmodig, når jeg vil. 
- Jeg er nysgjerrig, altså nysgjerrig på livet. Vil helst være med på alt, heletiden. 

23. Hvilken rolle spiller familien i ditt liv? Føler du at du hadde en lykkeligere barndom en folk flest? 

Familien min betyr ALT for meg og ja, jeg føler jeg hadde en lykkeligere barndom enn andre. Med tanke på at vi ikke hadde så god råd som kanskje andre familier hadde så har jeg alltid vært takknemlig for alt jeg har og har fått. Jeg tok liksom aldri noe for gitt. Man fikk gjøre det beste ut av det man hadde, 

 

Nok en sykehusinnleggelse

  • Skrevet: 22.06.2017
  • Klokken: 22:41
  • Kategori: Meg

Hei allesammen! Beklager så mye for stillheten det har vært de siste dagene. Jeg er nemlig innlagt på sykehuset, så har ikke vært helt i form til å blogge før nå. Dette var en planlagt innleggelse, den ble planlagt forrige uke. Jeg ankom sykehuset klokken halv 2 på tirsdag og fikk ett kjempe stort og fint rom men jeg deler bad. Trisdag besto av tømming, like herlig hver gang, to glass picoprep og så mye væske etterpå at du nesten sprekker. 

Igår gjennomførte jeg en gastroskopi og en colonskopi. På gastoskopien fant de ett stort sår i magesekken og ett mindre ett. De fant også noe sår i tolvfingertarmen. På colonskopien så de noen sår akkurat i skjøten der hvor jeg opererte i mars. Da ble jeg umiddelbart satt på somac og kortison. Utenom dette har jeg smertestillende, Tramagetic og beroligende Vival. Har også fått satt en sprøyte med B12 i skinka, lite godt kan man si. Også får jeg blodfortynnende i magen 1 gang i døgnet. 

Idag har jeg vært på CT, og har drukket en del kontrastvæske. herlig som alle dere som har prøvd vet. Har også vært på en MR/røntgen av lungene. Har ikke fått noen svar derifra enda. Men håper alt ser fint ut der hvertfall. 

Egentlig skulle jeg jo hjem idag, men pga funnene så vet jeg ikke enda når jeg får hjem. Har levd på flytende føde frem til idag. Har fått litt lett fast føde idag, må si det føltes utrolig godt og endelig få noe å tygge litt på. 

Utenom det har jeg ingenting jeg klager på, føler meg så godt ivaretatt med gode, snille og flinke folk i rundt meg. ST. Olavs i Trondheim i mitt hjerte! 

Som kanskje noen av dere har lagt merke til så har jeg fått ett nytt nydelig design på bloggen? Laget av flinkeste kvdesign! Sjekk henne ut, absolutt en rimelig og flink bloggdesign - designer! Tusen tusen takk :) 

Nå skal jeg sette meg ned og bla gjennom nettbutikkene, noe må man unne seg når man ligger her og synes bittelitt synd på seg selv! 

Hilsen Sandra 
 

Når natta kommer..

  • Skrevet: 20.06.2017
  • Klokken: 01:20
  • Kategori: Meg

Hei! Det er ingen hemmelighet at jeg sliter mye med søvn. Jeg liker å sitte foran tven til klokka slår 3/4 på natten. Det er ikke før nå i senere tid jeg har turt å innrømme til meg selv hvorfor. Utenom det at jeg har veldig vondt og at jeg bare ligger og pines til jeg endelig slokner av utmattelse så har jeg fått en dødsangst. Jeg er redd for at hvis jeg sovner, at jeg ikke kommer til å våkne igjen. Dette har kommet nå i senere tid. Når jeg var "meg selv" altså før sykdommen, veide jeg 85kg, ikke akkurat lite for en jente på 165cm. Men jeg var komfortabel med meg selv, jeg var meg selv og det er den beste jeg kan være. Men kiloene har rast av meg og nå har denne jenta bare 40kg igjen å gå på før hun er helt borte. Det er derfor jeg er redd.

Jeg er redd for å sulte ihjel.

Dette var meg. Øverste bildene ble tatt på klassetur til spania i mars 2016. Nederste bildene er tatt i desember 2016. Nå er jeg enda tynnere.

Grunnen til at kiloene har forsvunnet er at jeg har null matlyst, jeg kan gjerne gå en hel dag uten og spise noen ting som helst. Spis da, tenker nok de fleste. Men det er ikke så enkelt, for noen ganger brekker jeg meg ved å bare tenke på mat. Jeg vet at med mat så kommer uutholdelige smerter. Kanskje kaster jeg opp.

Grunn nummer to er at tarmen ikke tar opp all den næringen den kan fra maten jeg faktisk spiser, maten bare raser igjennom systemet og da rekker ikke systemet og ta opp all den næring den før gjorde.

Men jeg kjemper, kjemper om å få spist mer og å få lagt på meg litt.

- Sandra

Hvem er jeg?

  • Skrevet: 19.06.2017
  • Klokken: 16:07
  • Kategori: Meg

Hei og velkommen til mitt første blogginnlegg. Navnet er Sandra og alderen er 19 år. Jeg er bosatt på en liten plass i Sør-Trøndelag kalt Hemne. Grunnen til at jeg startet denne bloggen er for å få utløp for mine tanker og følelser. I sommeren 2016 fikk jeg en diagnose. Morbus Chrons for å være mer eksakt og etter det har ikke livet vært en dans på roser. Mer som en snublete sti over brennende mark. Derfor har jeg besluttet at for å få utløp for alt jeg tenker og håper for fremtiden, så må jeg sette meg ned og skrive det. Håper du vil følge meg videre på ferden, så sees vi i neste innlegg! 



Dette er da meg, så har dere ett fjes og sette på bloggeren. 

- Sandra Midtlyng

sandralouize

Sandra Louize Midtlyng er navnet mitt. Jeg er 19 år og bosatt i Hemne. Snapchat: smidtlyng Instagram: smidtlyng Håper du vil følge bloggen min videre!


Kontakt meg på mail


sandralmm@msn.com

Arkiv



Bloggdesign


Annonser

hits